Rapport fra Kjells ”ekspedisjon” til Børgefjell 2008

Kjære folkens,
Herved på tide med en kort rapport fra årets Børgefjell-tur. I denne bloggen skal jeg prøve unngå å gjenta det jeg har skrevet i tidligere rapporter, i håp om at den skal kunne bli kortere. Dersom dere klikker på My Profile, vil dere få adgang til tidligere skriblerier.
En uunngåelig forandring fra det ene året til det andre er at gubben blir eldre, med de kjedelige konsekvensene det får for både den psykiske og fysiske formen. Dessuten var jeg på forhånd blitt ganske lubben (eufemisme), bl.a. pga en fot-operasjon . Men etter to måneder i fjellet ble jeg bedre både i huet og i kroppen. Den store sjelefreden senket seg ganske fort og kiloene rant av kroppen. Dessuten er kondisen merkbart bedre.
Fordi jeg gjorde en tabbe i fjor med å starte turen to uker for tidlig, sjekket jeg i forkant med bonden jeg parkerer hos, som fortalte at det også i år var sent i fjellet. Jeg utsatte derfor turen i to uker. Det burde jeg ikke ha gjort, fordi forholdene var kjempefine da jeg startet vandringen den 17. juli. Kunne krysse elvene nærmest tørrskodd.
I år skulle jeg starte med en lettere sekk, og så dra tilbake tidligere etter mer mat og utstyr. Likevel ble sekken for tung, bl.a. fordi jeg nå hadde et nytt og tyngre telt. Så det ble ett døgn i mellom-leiren. Fikk noen fine ørreter der i Orrek-vatnet. Formen var bedre da jeg fortsatte til basen, men jeg var godt fornøyd da jeg omsider kom fram til stamplassen min. Sier ved slike anledninger høyt når jeg kommer fram: ”Takk Høyere Makter, hvem, hva, hvor dere nå enn er, for at dere lot meg klare denne turen”. Det er ikke uten videre gitt at jeg skal klare det. Men jeg har fortsatt med meg nødpeilesenderen (4 hg). Når jeg trykker på en knapp, kommer et helikopter og henter meg. Det er bare hvis jeg skulle falle ut i en stri elv at det er sannsynlighet for at jeg ikke rekker å trykke på knappen. Det var som nevnt ikke problemet i år.
Været var stort sett brukbart. Det var noen dager i juli at det var så varmt at det var best å forflytte seg om natta. Selv om været ikke var så ille var det en del vind og noe kjølig. Men de siste tre ukene var det en fem-seks frostnetter. Dessuten bet fisken best når det var ganske surt. Det er vanskelig å tre meitemark på kroken med hansker. En gang var jeg så kald på hendene at de ble noe bevegelseshemmet. Men da er det bare å bevege seg sånn at en får igjen varmen. Dessuten var myggen ikke noe problem under slike værforhold. Stort sett ble fisket ganske bra, men på slutten, da det ble litt kaldt var fisken mindre interessert i å bite på kroken. Men jeg klarte meg godt; det var bare tre dager at jeg ikke hadde fisk til middag. I år laget jeg flere kilo med gravørret.
Noen ord om det ny teltet mitt: Svensk Hilleberg Tarra. Supersolid og tett, med god ventilasjon og to innganger/fortelt. Meget praktisk at en alltid kan innrede kjøkkenavdeling i et fortelt i ly for vinden.
Det blir en del rutiner etter hvert: Kroppsvask i vannet utenfor teltdøra først på morgenen, mens en ennå har varmen fra natta i kroppen. Frokost med te, mitt eget hjembakte brød eller knekkebrød, pådynget enten gravørret, ørretkjøtt med kaviar, molte- eller blåbærsyltetøy. Deretter kaffe og en tobakkspipe. Som oftest hører jeg da på radio. Ute på tur blanding av havregryn, nøtter og rosiner. Middag: Gravørret, kokt eller stekt ørret (Hel eller filetert), eller ferdiglaget fiskesuppe med masse fiskekjøtt. Potetmos eller røde linser med salt, olje, pepper, chili og hvitløk. Dessert: Sjokolade eller syltetøy, til kaffen. Så en sigarillo. Selv om en kan synes at dette viser mangel på variasjon, smaker maten alltid godt når en er sulten. Synes nok at den stekte ørreten smaker best. Dessuten er det meste av denne maten så sunn som du kan få den. Det var best å være ferdig med middagen før solnedgang, for da ble det fort kjølig og mye dugg.
Etter at jeg har krøpet inn i soveposen om kvelden, smaker det spesielt godt med et lite beger konjakk.
Jeg hadde en utrolig flaks med forsyningene denne gangen. Da turen var slutt, var det også slutt på det meste av mat, tobakk, sprit, gass og annet forbruksmateriell. Det siste fiskesnøret floket seg dagen før hjemturen.
Jeg blir ofte spurt om jeg ser noen interessante dyr. Til det svarer jeg ja: Rein og frosk. Frosken hoppet omkring til tross for frostnetter, og jeg lurer på hvordan den klarer å overleve. Ellers er det svært stille i fjellet. Bortsett fra storlommen og ravnen som av og til skriker fælt, og en og annen rovfugl, så er det ikke mye å merke.
Jeg så færre mennesker i fjellet denne gangen. De siste tre ukene traff jeg bare tre personer. Som nevnt tidligere, er ikke grunnen til at jeg drar alene at jeg er folkesky, men at jeg ikke kjenner noen som er sprø nok til å bli med. Så når jeg treffer folk synes jeg det er hyggelig å snakke med noen andre enn meg selv.
Jeg var nede fra fjellet som planlagt 15. september. Min yngste søster Turid feiret 60-årsdag 21. september, så jeg ble hos henne og mannen Øystein i Osen på Fosenhalvøya til den 22.. Besøkte min gamle klassekamerat Ole med fru Turid i Trondheim neste dag. Begge steder noen uforglemmelig måltider. I Osen tok Øystein meg ut på en havfisketur, med noen taretorsk som fangst.
Så denne fjellturen ble som tidligere vellykket. Så det er sannsynlig at det blir en ny egotripp også til neste år, dersom helsa holder.